Category: Næringsbygg

Dette er de to tallene som avgjør dimensjoneringen av ventilasjon i kontorbygg, og de blandes ofte sammen med kravene til bolig. Under går vi gjennom hva bestemmelsen faktisk sier, hvordan tallene brukes i praksis, og hva som skiller et cellekontor fra et kontorlandskap.

Hva TEK17 § 13-3 krever for ventilasjon i kontorbygg

Et kontorbygg er en arbeidsbygning, og da gjelder § 13-3 i byggteknisk forskrift. Bestemmelsen har tre ledd, og hvert ledd svarer på en egen forurensningskilde:

• Første ledd, personer. Frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer med lett aktivitet skal være minimum 26 m³ per time per person. Ved annet aktivitetsnivå enn lett aktivitet skal tilførselen tilpasses slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende.
• Annet ledd, materialer og installasjoner. Frisklufttilførsel på grunn av forurensning fra materialer, produkter og installasjoner skal være minimum 2,5 m³ per time per m² gulvareal når rommene er i bruk, og minimum 0,7 m³ per time per m² gulvareal når de ikke er i bruk.
• Tredje ledd, prosesser. Rom med forurensende aktiviteter og prosesser skal ha tilstrekkelig avtrekk til at det opprettholdes tilfredsstillende luftkvalitet.

Legg merke til at kontorarbeid regnes som lett aktivitet. Møterom, kantine og trimrom er en annen sak, fordi aktivitetsnivået og persontettheten er høyere.

Personbelastning eller areal: hvilket tall styrer ventilasjon i kontorbygg

Dette er det vanligste spørsmålet vi får om ventilasjon i kontorbygg. Svaret er at leddene dekker to forskjellige forurensningskilder, og at begge må være oppfylt. Menneskene i bygget avgir fukt og CO₂ uansett hvor rene materialene er, og materialene avgir emisjoner uansett om noen er til stede.

I prosjektering legges derfor bidragene normalt sammen, og summen blir dimensjonerende luftmengde for rommet. Kontroller alltid mot veiledningen til bestemmelsen, som utdyper hvordan bidragene skal behandles i det enkelte tilfellet. Er persontettheten lav, er det arealleddet som dominerer. Er den høy, som i et fullt møterom, snur bildet.

«Den hyppigste feilen jeg ser er at noen dimensjonerer etter areal alene og glemmer at møterommet har tjue personer i samme sone. Da holder ikke aggregatet, og klagene kommer på ettermiddagen», sier Nsikan Peter Adahada, VVS-ingeniør i Fjelluft med over 20 års erfaring fra prosjektering og byggeplassoppfølging.

Regneeksempel: ventilasjon i kontorbygg på 1 000 m²

Ta et kontorbygg på 1 000 m² gulvareal med 60 arbeidsplasser og lett aktivitet. Regnestykket blir slik:

Summen tilsvarer omtrent 4,1 m³/h per m². Legg merke til forholdet mellom de to driftssituasjonene: anlegget må levere nesten seks ganger så mye luft i brukstiden som utenfor. Det er selve begrunnelsen for behovsstyring, og det er også grunnen til at et anlegg uten forsvarlig nattsenking bruker unødvendig mye energi.

Tallene over er minimumskrav, ikke fasit. Har bygget udokumentert materialbruk eller produkter med høye emisjoner, må luftmengdene økes for å kompensere. Direktoratet for byggkvalitet peker selv på dette som et aktuelt tilfelle ved tiltak i eldre bygg der materialer ikke kan fjernes.

Cellekontor, kontorlandskap og møterom

Kravene gjelder per rom, ikke per bygg, og det er her mange prosjekter sklir ut. Et cellekontor på 10 m² med én person trenger 26 pluss 25, altså 51 m³/h. Et møterom på 30 m² med tolv personer trenger 312 pluss 75, altså 387 m³/h. Møterommet er tre ganger så stort som cellekontoret, men trenger nesten åtte ganger så mye luft.

I et kontorlandskap jevner persontettheten seg ut over et større areal, og forholdet mellom de to bidragene blir mer stabilt. Til gjengjeld blir sonedelingen viktigere, fordi ett felles luftmengdesnitt over hele flaten gir for lite luft der folk faktisk sitter tettest. Vi går nærmere inn på selve dimensjoneringsmetodikken i artikkelen om beregning av luftmengder.

Hvorfor § 13-2 ikke gjelder ventilasjon i kontorbygg

Forvekslingen mellom de to bestemmelsene er den vanligste feilen i denne delen av regelverket, og den gir feil svar i begge retninger. § 13-2 gjelder boligbygning og stiller helt andre krav:

• Minimum 1,2 m³ friskluft per time per m² gulvareal når boenheten er bebodd
• Minimum 26 m³ friskluft per time per planlagt sengeplass når soverommet er i bruk
• Minimum 0,7 m³ friskluft per time per m² for rom som ikke er beregnet for varig opphold
• Avtrekk med tilfredsstillende effektivitet fra kjøkken, toalett og våtrom

Arealkravet i bolig er 1,2 mot 2,5 i arbeidsbygning. Bruker du boligtallet på et kontor, underdimensjonerer du anlegget med godt over det halve. Tallet 26 går igjen i begge bestemmelsene, men det knyttes til person i § 13-3 og til planlagt sengeplass i § 13-2. Vi har satt de to bestemmelsene opp mot hverandre i artikkelen om ventilasjonskrav i TEK17.

Merk også at et bygg kan treffes av begge. Har kontorbygget en tjenestebolig eller en overnattingsdel, gjelder § 13-2 for den delen og § 13-3 for resten.

De generelle kravene som gjelder i tillegg

§ 13-1 om generelle krav til ventilasjon ligger over begge bestemmelsene, og den overses ofte fordi den ikke inneholder tall. For ventilasjon i kontorbygg fortjener to ledd særlig oppmerksomhet:

• Luft skal ikke føres fra rom med lavere krav til luftkvalitet til rom med høyere krav. Overstrømning fra toalett eller kopirom til kontorsone er altså ikke akseptabelt.
• Omluft skal ikke benyttes dersom den forurenser rom hvor mennesker er til stede.

I tillegg skal luftinntak og avkast plasseres slik at avkastet ikke føres tilbake til inntaket. På flate tak med begrenset plass er dette et reelt prosjekteringsproblem, ikke en formalitet.

Dokumentasjon og kontroll

Kravene er lite verdt uten etterprøvbar dokumentasjon. Et komplett underlag for ventilasjon i kontorbygg inneholder normalt luftmengdeberegning per rom med angitt personbelastning, systemskjema, kanalplaner med dimensjoner, lydberegning, og en innreguleringsprotokoll som viser målte mengder mot prosjekterte. Uten den siste er det ingen som vet om bygget faktisk leverer de 4 060 m³/h regnestykket lovte.

Trenger du en uavhengig gjennomgang av et prosjekt, ser du hva vi leverer under tjenestene våre. Du kan også regne et raskt overslag selv med luftmengdekalkulatoren.

Spørsmål og svar om ventilasjon i kontorbygg

Byggherrer spør som regel om luftmengder. Driftsledere spør om klager. Men begge handler om det samme: leverer bygget godt inneklima, hver dag, gjennom hele levetiden? Under ser vi på regelverket, på hva CO2 forteller, og på hva en RIV bidrar med i hver fase.

Godt inneklima består av seks faktorer, ikke én

Luftmengde er den enkleste størrelsen å måle, og derfor den som får mest oppmerksomhet. Men et bygg med riktig luftmengde kan likevel oppleves dårlig. Derfor vurderer vi seks faktorer samlet:

• Luftkvalitet – CO2, lukt, avgassing fra materialer og partikler i tilluften.
• Termisk miljø – operativ temperatur sommer og vinter, og responsen på solinnstråling.
• Trekk – lufthastighet i oppholdssonen, kaldras fra glassfasader og feilplassert tilluft.
• Fukt – relativ fuktighet, kondensrisiko og fukt i konstruksjoner.
• Lyd – vifte- og kanalstøy, og lydoverføring mellom rom via kanalnettet.
• Lys – dagslys og blending, som påvirker både varmelast og opplevd komfort.

Klagene kommer nesten alltid fra to av dem: trekk og temperatur. Likevel er det luftmengden folk ber om å øke. Som regel er det feil medisin. Med andre ord oppstår godt inneklima først når alle seks faktorene henger sammen.

Kravene i TEK17 § 13-3 for næringsbygg

For arbeidsbygning og byggverk for publikum gjelder TEK17 § 13-3. Minstekravene er tre, og de skal legges sammen:

• 26 m³/h friskluft per person ved lett aktivitet.
• 2,5 m³/h per m² gulvareal i brukstiden, for avgassing fra materialer og installasjoner.
• 0,7 m³/h per m² utenom brukstiden.

Merk at § 13-2 gjelder boligbygning, ikke næringsbygg. Forvekslingen er vanlig, og den gir altfor lave luftmengder i kontor- og publikumsbygg. Videre setter § 13-1 de generelle kravene til ventilasjon som ligger i bunn for begge bygningstypene.

Husk at dette er et gulv, ikke en oppskrift på godt inneklima. Et kontorlandskap med høy persontetthet, mye elektronikk og stor glassfasade trenger som regel mer. Vil du regne selv, bruk vår luftmengdekalkulator etter TEK17.

Arbeidsmiljøloven gjelder i tillegg til TEK17

TEK17 regulerer byggverket. Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidsplassen. For lokaler der folk jobber, kommer derfor Arbeidstilsynets krav til inneklima i tillegg til de byggtekniske minstekravene.

I praksis har arbeidsgiver et selvstendig ansvar for godt inneklima i lokalet. Et bygg kan altså tilfredsstille TEK17 og likevel få avvik ved tilsyn, hvis bruken har endret seg siden prosjekteringen. Derfor bør enhver bruksendring utløse en ny vurdering av luftmengdene.

CO2 viser hvor godt inneklima bygget faktisk leverer

CO2 er ikke skadelig i de nivåene vi finner i kontorbygg. Til gjengjeld er gassen en utmerket indikator, fordi mennesker puster den ut. Nivået sier dermed noe om hvor mye friskluft hver person faktisk får.

Uteluft ligger rundt 420 ppm. Holder et møterom seg stabilt lavt gjennom arbeidsdagen, følger ventilasjonen belastningen. Klatrer nivået jevnt utover ettermiddagen, får rommet for lite luft i forhold til antall personer. En enkel logging avslører altså om dimensjoneringen stemmer med virkelig bruk.

Nettopp derfor har behovsstyrt ventilasjon (VAV/DCV) blitt normalen i moderne kontorbygg. Spjeld og vifter regulerer etter CO2, temperatur eller tilstedeværelse, slik at rommene får luft når de er i bruk. Kort sagt gir det bedre komfort til lavere energibruk enn et konstantluftanlegg på full last hele dagen.

Symptomene på at bygget ikke leverer godt inneklima

Dårlig inneklima melder seg sjelden som én tydelig feil. Det kommer som et mønster av småting:

• Hodepine og tunghet utover ettermiddagen, særlig i møterom.
• Tretthet og konsentrasjonsfall som forsvinner når folk går ut.
• Tørre slimhinner, tørre øyne og irritasjon i luftveiene.
• Klager på trekk og på for høy temperatur i samme sone.
• Vinduer som står åpne midt på vinteren.

Slike symptomer treffer både produktivitet og sykefravær, og de dukker gjerne opp i medarbeiderundersøkelser lenge før noen melder en teknisk feil. Et kontor der folk åpner vinduer i januar, har et problem. SINTEF Byggforskserien gir anbefalte verdier for termisk komfort og lufthastighet som ligger over minstekravene.

Dette leverer en RIV gjennom prosjektet

En RIV oversetter krav og faktisk bruk til et anlegg som lar seg bygge, drifte og dokumentere. Konkret leverer vi:

• Behovsanalyse: hvem bruker rommene, hvor mange, når og til hva.
• Luftmengdeberegning per rom, etter TEK17 og reell belastning.
• Systemvalg: VAV eller CAV, type gjenvinner og plassering av aggregat.
• Kanaldimensjonering, trykkfall og lyddemping.
• SFP og energikrav, slik at anlegget holder seg innenfor rammene.
• Tegninger og modell i Revit, med reelle kanaldimensjoner.
• Kollisjonskontroll i Solibri mot bæresystem, sprinkler og elektro.
• Kravspesifikasjon til entreprenør, slik at tilbudene blir sammenlignbare.
• Kontroll av innregulering: målte luftmengder mot prosjekterte.
• FDV-dokumentasjon til driften.

Dette er kjeden som gjør godt inneklima etterprøvbart. Les mer om ventilasjonsprosjektering og BIM-koordinering.

RIV må inn tidlig – fase for fase

Sjaktplass, himlingshøyde og føringsveier låses i tidligfase. Kommer faget inn etter at planløsning og etasjehøyder er satt, må anlegget presses inn i en geometri uten plass til det. Resultatet blir trange kanaler, høyt trykkfall, støy og dårligere SFP. Å rette det senere er nesten alltid dyrt.

Hele prosessen er beskrevet under slik jobber vi.

Godt inneklima må vedlikeholdes, ikke bare bygges

Et anlegg som var riktig ved overtakelse, mister ytelse over tid. Årsakene er sjelden dramatiske:

• Filtre går tette, trykkfallet stiger og luftmengden faller.
• Innreguleringen forsvinner når spjeld justeres uten protokoll.
• Bruken endrer seg: et cellekontor blir møterom for ti personer.
• Gjenvinner og batterier tilsmusses, og virkningsgraden synker.
• Automatikken står i manuell drift etter en feilsøking som aldri ble avsluttet.

Derfor bør drift måle framfor å anta. Jevnlig filterbytte, ny innregulering ved ombygging og enkle CO2-loggere i de mest brukte rommene avslører avvik tidlig. Vi bistår med byggeplassoppfølging og FDV når anlegget skal overleveres.

Spørsmål og svar