Godt inneklima i næringsbygg: dette gjør en RIV-rådgiver

Byggherrer spør som regel om luftmengder. Driftsledere spør om klager. Men begge handler om det samme: leverer bygget godt inneklima, hver dag, gjennom hele levetiden? Under ser vi på regelverket, på hva CO2 forteller, og på hva en RIV bidrar med i hver fase.

Godt inneklima består av seks faktorer, ikke én

Luftmengde er den enkleste størrelsen å måle, og derfor den som får mest oppmerksomhet. Men et bygg med riktig luftmengde kan likevel oppleves dårlig. Derfor vurderer vi seks faktorer samlet:

• Luftkvalitet – CO2, lukt, avgassing fra materialer og partikler i tilluften.
• Termisk miljø – operativ temperatur sommer og vinter, og responsen på solinnstråling.
• Trekk – lufthastighet i oppholdssonen, kaldras fra glassfasader og feilplassert tilluft.
• Fukt – relativ fuktighet, kondensrisiko og fukt i konstruksjoner.
• Lyd – vifte- og kanalstøy, og lydoverføring mellom rom via kanalnettet.
• Lys – dagslys og blending, som påvirker både varmelast og opplevd komfort.

Klagene kommer nesten alltid fra to av dem: trekk og temperatur. Likevel er det luftmengden folk ber om å øke. Som regel er det feil medisin. Med andre ord oppstår godt inneklima først når alle seks faktorene henger sammen.

Kravene i TEK17 § 13-3 for næringsbygg

For arbeidsbygning og byggverk for publikum gjelder TEK17 § 13-3. Minstekravene er tre, og de skal legges sammen:

• 26 m³/h friskluft per person ved lett aktivitet.
• 2,5 m³/h per m² gulvareal i brukstiden, for avgassing fra materialer og installasjoner.
• 0,7 m³/h per m² utenom brukstiden.

Merk at § 13-2 gjelder boligbygning, ikke næringsbygg. Forvekslingen er vanlig, og den gir altfor lave luftmengder i kontor- og publikumsbygg. Videre setter § 13-1 de generelle kravene til ventilasjon som ligger i bunn for begge bygningstypene.

Husk at dette er et gulv, ikke en oppskrift på godt inneklima. Et kontorlandskap med høy persontetthet, mye elektronikk og stor glassfasade trenger som regel mer. Vil du regne selv, bruk vår luftmengdekalkulator etter TEK17.

Arbeidsmiljøloven gjelder i tillegg til TEK17

TEK17 regulerer byggverket. Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidsplassen. For lokaler der folk jobber, kommer derfor Arbeidstilsynets krav til inneklima i tillegg til de byggtekniske minstekravene.

I praksis har arbeidsgiver et selvstendig ansvar for godt inneklima i lokalet. Et bygg kan altså tilfredsstille TEK17 og likevel få avvik ved tilsyn, hvis bruken har endret seg siden prosjekteringen. Derfor bør enhver bruksendring utløse en ny vurdering av luftmengdene.

CO2 viser hvor godt inneklima bygget faktisk leverer

CO2 er ikke skadelig i de nivåene vi finner i kontorbygg. Til gjengjeld er gassen en utmerket indikator, fordi mennesker puster den ut. Nivået sier dermed noe om hvor mye friskluft hver person faktisk får.

Uteluft ligger rundt 420 ppm. Holder et møterom seg stabilt lavt gjennom arbeidsdagen, følger ventilasjonen belastningen. Klatrer nivået jevnt utover ettermiddagen, får rommet for lite luft i forhold til antall personer. En enkel logging avslører altså om dimensjoneringen stemmer med virkelig bruk.

Nettopp derfor har behovsstyrt ventilasjon (VAV/DCV) blitt normalen i moderne kontorbygg. Spjeld og vifter regulerer etter CO2, temperatur eller tilstedeværelse, slik at rommene får luft når de er i bruk. Kort sagt gir det bedre komfort til lavere energibruk enn et konstantluftanlegg på full last hele dagen.

Symptomene på at bygget ikke leverer godt inneklima

Dårlig inneklima melder seg sjelden som én tydelig feil. Det kommer som et mønster av småting:

• Hodepine og tunghet utover ettermiddagen, særlig i møterom.
• Tretthet og konsentrasjonsfall som forsvinner når folk går ut.
• Tørre slimhinner, tørre øyne og irritasjon i luftveiene.
• Klager på trekk og på for høy temperatur i samme sone.
• Vinduer som står åpne midt på vinteren.

Slike symptomer treffer både produktivitet og sykefravær, og de dukker gjerne opp i medarbeiderundersøkelser lenge før noen melder en teknisk feil. Et kontor der folk åpner vinduer i januar, har et problem. SINTEF Byggforskserien gir anbefalte verdier for termisk komfort og lufthastighet som ligger over minstekravene.

Dette leverer en RIV gjennom prosjektet

En RIV oversetter krav og faktisk bruk til et anlegg som lar seg bygge, drifte og dokumentere. Konkret leverer vi:

• Behovsanalyse: hvem bruker rommene, hvor mange, når og til hva.
• Luftmengdeberegning per rom, etter TEK17 og reell belastning.
• Systemvalg: VAV eller CAV, type gjenvinner og plassering av aggregat.
• Kanaldimensjonering, trykkfall og lyddemping.
• SFP og energikrav, slik at anlegget holder seg innenfor rammene.
• Tegninger og modell i Revit, med reelle kanaldimensjoner.
• Kollisjonskontroll i Solibri mot bæresystem, sprinkler og elektro.
• Kravspesifikasjon til entreprenør, slik at tilbudene blir sammenlignbare.
• Kontroll av innregulering: målte luftmengder mot prosjekterte.
• FDV-dokumentasjon til driften.

Dette er kjeden som gjør godt inneklima etterprøvbart. Les mer om ventilasjonsprosjektering og BIM-koordinering.

RIV må inn tidlig – fase for fase

Sjaktplass, himlingshøyde og føringsveier låses i tidligfase. Kommer faget inn etter at planløsning og etasjehøyder er satt, må anlegget presses inn i en geometri uten plass til det. Resultatet blir trange kanaler, høyt trykkfall, støy og dårligere SFP. Å rette det senere er nesten alltid dyrt.

Hele prosessen er beskrevet under slik jobber vi.

Godt inneklima må vedlikeholdes, ikke bare bygges

Et anlegg som var riktig ved overtakelse, mister ytelse over tid. Årsakene er sjelden dramatiske:

• Filtre går tette, trykkfallet stiger og luftmengden faller.
• Innreguleringen forsvinner når spjeld justeres uten protokoll.
• Bruken endrer seg: et cellekontor blir møterom for ti personer.
• Gjenvinner og batterier tilsmusses, og virkningsgraden synker.
• Automatikken står i manuell drift etter en feilsøking som aldri ble avsluttet.

Derfor bør drift måle framfor å anta. Jevnlig filterbytte, ny innregulering ved ombygging og enkle CO2-loggere i de mest brukte rommene avslører avvik tidlig. Vi bistår med byggeplassoppfølging og FDV når anlegget skal overleveres.

Spørsmål og svar