Category: Bolig

Valget av aggregat gir flest klager i etterkant. Feil størrelse, feil veksler eller feil plassering merkes hver dag i mange år. Derfor går vi her gjennom hele kjeden i balansert ventilasjon med varmegjenvinning: veksler, dimensjonering, SFP, lyd, filter, plassering og innregulering.

Slik virker balansert ventilasjon med varmegjenvinning

Anlegget har to vifter. Den ene trekker frisk uteluft inn gjennom et filter og videre til stue og soverom. Den andre trekker brukt luft ut fra kjøkken, bad og toalett. Luftmengdene er like store, og derfor kalles anlegget balansert.

Mellom luftstrømmene sitter varmeveksleren. Den henter varmen ut av avtrekksluften og gir den til den kalde tilluften. På en vinterdag kan uteluft på minus ti grader komme inn nær romtemperatur, og et lite ettervarmebatteri dekker resten.

Filtrene beskytter både deg og maskinen. Tilluftsfilteret tar svevestøv og pollen, mens avtrekksfilteret hindrer at fett setter seg i veksleren. Kort sagt er dette et system, ikke en boks. Kanaler, ventiler og innregulering hører med, se ventilasjonsprosjektering.

Roterende eller motstrøms varmeveksler?

Dette er hovedvalget i balansert ventilasjon med varmegjenvinning. En roterende veksler er et hjul som snurrer sakte mellom luftstrømmene og tar med seg både varme og fukt. En motstrøms plateveksler har faste plater, der luftstrømmene går tett forbi hverandre uten å møtes.

Roterende vekslere ligger som regel høyest på temperaturvirkningsgrad, og de gjenvinner fukt. Det er en fordel om vinteren, når inneluften ellers blir tørr. Til gjengjeld finnes en liten overføring mellom luftstrømmene. I en bolig er det sjelden et problem, men i et laboratorium kan det være diskvalifiserende.

Motstrøms plateveksler har ingen lekkasje mellom luftstrømmene når den er tett montert. Derfor er den ofte førstevalget når luktoverføring ikke kan aksepteres. Ulempen er kondens og fare for ising, som løses med avriming eller forvarming.

Tallene er typiske intervaller. Virkningsgraden varierer med modell og luftmengde, så hent det faktiske tallet fra produktdatabladet. SINTEF Byggforsk og produsenter som Flexit publiserer måledata du kan sammenligne.

Dimensjonering: fra TEK17-luftmengde til riktig aggregat

Først regner du ut luftmengden, deretter velger du aggregat. Aldri motsatt vei. For boliger gjelder TEK17 § 13-2: minst 1,2 m³/h per m² gulvareal i brukstid, 0,7 m³/h per m² utenom brukstid, og 26 m³/h friskluft per planlagt sengeplass på soverom. I tillegg skal kjøkken, bad og toalett ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet.

En bolig på 150 m² gir 180 m³/h fra arealkravet. Med seks planlagte sengeplasser krever soverommene 156 m³/h alene. Dimensjonerende luftmengde finner du ved å summere rom for rom. Regn selv i luftmengdekalkulatoren.

Så kommer poenget mange bommer på. Et aggregat for balansert ventilasjon med varmegjenvinning skal ligge midt i arbeidsområdet sitt, ikke på maks. Kjører det for fullt, bruker det mer strøm, bråker mer og har ingen reserve når filtrene blir skitne. Velg heller en størrelse der beregnet luftmengde ligger rundt 60 til 70 % av kapasiteten.

SFP: tallet som avgjør strømregningen

SFP betyr spesifikk vifteeffekt og måles i kW per m³/s. Tallet forteller hvor mye elektrisk effekt viftene bruker for å flytte én kubikkmeter luft i sekundet. Lav SFP betyr lav strømregning, hver time hele året.

SFP bestemmes ikke bare av aggregatet. Trange kanaler, mange bend og små ventiler gir høyt trykkfall, og da må viftene jobbe hardere. En trang kanal kan doble energibruken. Derfor er kanaldimensjonering en del av prosjekteringen, ikke noe montøren løser på stedet.

Be alltid om SFP ved prosjektert luftmengde og trykkfall. Databladets beste tall er målt uten motstand. I balansert ventilasjon med varmegjenvinning er det ofte kanalene som ødelegger tallet, og derfor kontrollerer vi trasé og plassbehov tidlig gjennom BIM-koordinering.

Lyd er den vanligste kilden til klager i boliger

Balansert ventilasjon med varmegjenvinning som støyer, blir skrudd av. Da faller både luftkvalitet og energiregnskap sammen. Se derfor på lydeffektnivå til kanal og til omgivelsene, målt ved luftmengden du faktisk skal bruke.

Tre grep løser det meste. Først: plasser aggregatet i bod, teknisk rom eller garasje, ikke mot soveromsvegg. Deretter: monter lyddempere på både tilluft og avtrekk. Til slutt: hold lufthastigheten nede, typisk under 3 til 4 m/s i hovedkanal og lavere nær ventilene.

Plassering, filter og drift av balansert ventilasjon med varmegjenvinning

Aggregatet trenger plass rundt seg, ikke bare foran seg. Regn med fri høyde til å trekke ut filter og veksler, og en luke som er stor nok. Står aggregatet på kaldloft, må både aggregat og kanaler isoleres mot kondens.

Motstrøms veksler krever kondensavløp med vannlås til sluk. Uteluftinntaket skal plasseres slik at det ikke suger inn avkastluft, eksos eller snø, og det bør frostsikres.

Filter er den løpende driftskostnaden. Tilluftsfilter i klasse ePM1 50 til 65 % etter NS-EN ISO 16890 tar pollen og fint svevestøv, mens avtrekksfilteret som regel er et grovere ePM10-filter. Bytt normalt to ganger i året, eller når trykkfallsvakten varsler. Prisen på reservefilter varierer med modell, så sjekk hva et sett koster før du bestiller.

Innregulering og måleprotokoll avgjør om anlegget leverer

Balansert ventilasjon med varmegjenvinning som ikke er innregulert, leverer ikke det databladet lover. Etter montasje skal hver ventil justeres til prosjektert luftmengde. Uten dette får soverommet gjerne halvparten av det det skal ha, mens gangen får for mye.

Krev måleprotokoll som viser målt luftmengde per ventil, avvik mot prosjektert verdi og hvem som har målt. Protokollen er dokumentasjonen din ved overtakelse og ved en senere reklamasjon. Vi følger opp dette på byggeplass, se også slik jobber vi.

Sjekkliste før du bestiller balansert ventilasjon med varmegjenvinning

• Hvilken luftmengde er beregnet, rom for rom, etter TEK17 § 13-2?
• Hvor i arbeidsområdet ligger aggregatet ved denne luftmengden?
• Hva er SFP ved prosjektert luftmengde og trykkfall?
• Roterende eller motstrøms veksler, og hvorfor akkurat den?
• Hva er lydeffektnivået, og hvor mange lyddempere er med?
• Er kondensavløp, servicetilgang og frostsikret inntak på plass?
• Hvilke filterklasser brukes, og hva koster et sett reservefilter?
• Inngår innregulering og måleprotokoll i prisen?

Spørsmål og svar om balansert ventilasjon med varmegjenvinning

De fleste oppussingsprosjekter starter med det synlige. Kjøkken, bad, gulv og vinduer får oppmerksomheten, mens luften kommer sist. Derfor ser vi stadig boliger som ble penere, tettere og fuktigere i samme slengen. Ventilasjon ved oppussing er ikke et tillegg, men forutsetningen for at resten varer.

Når du tetter huset, stopper luftvekslingen du ikke visste du hadde

Et hus fra 1930 eller 1960 var utett. Luft lekket inn rundt vinduer, gjennom kledning og opp i pipeløp. Lekkasjen var ikke energieffektiv, men den holdt fukten i sjakk. Bytter du vinduer, etterisolerer og tetter dampsperren, forsvinner hele denne luftvekslingen på én sesong.

Fukten blir derimot igjen. En husstand på fire avgir typisk 10–15 liter vann i døgnet gjennom pust, dusj, matlaging og klestørk. Når luften ikke skiftes ut, legger fukten seg der det er kaldest: i vinduskarmer, bak møbler på yttervegg og i kalde kroker på loftet. Deretter kommer kondens, lukt og muggsopp.

Dette er den vanligste og dyreste feilen ved oppussing. Å utbedre muggsopp i en yttervegg koster langt mer enn å prosjektere luften riktig fra start. Derfor hører ventilasjon ved oppussing hjemme i byggefysikken, ikke i sluttbestillingen av teknisk utstyr.

Kjenner du igjen flere av disse punktene etter en oppussing, er luftskiftet som regel for lavt:

• Kondens på innsiden av de nye vinduene om morgenen
• Klam luft og tung lukt på soverom med lukket dør
• Svarte prikker i silikonfugen på badet, selv etter vask
• Hodepine og tretthet som gir seg når vinduet står på gløtt

Ett tegn alene er ingen diagnose. Men når flere opptrer samtidig etter en oppussing, er årsaken som regel enkel. Du kan regne ut hva rommene faktisk skal ha av luft i vår luftmengdekalkulator.

Krav og søknadsplikt: når utløser ventilasjon ved oppussing TEK17?

Regelverket er mer nyansert enn mange tror. Ren vedlikehold utløser normalt ingen nye krav. Bytter du et vindu mot et tilsvarende, holder du deg i vedlikeholdssporet. Hovedombygging og bruksendring er derimot noe helt annet.

Ved hovedombygging må tiltaket oppfylle TEK17 § 13-2 for boligbygning. Det betyr minst 1,2 m³/h per m² gulvareal i brukstid, 0,7 m³/h per m² utenom brukstid og 26 m³/h friskluft per planlagt sengeplass på soverom. I tillegg skal kjøkken, toalett og våtrom ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet.

Innredning av kjeller eller loft til soverom er bruksendring. Da gjelder kravene fullt ut for det nye arealet, og tiltaket er søknadspliktig med ansvarlige foretak. Nettopp dette undervurderes ofte, fordi arealet «allerede finnes».

Selve installasjonen følger et eget spor. Etter SAK10 § 4-1 er enkle installasjoner innenfor én bruksenhet eller branncelle unntatt søknadsplikt. I en enebolig slipper du derfor ofte søknad for selve aggregatet. I en bygård går kanalene gjennom flere brannceller, og da stiller saken seg annerledes. Avklar alltid med kommunen først.

Fire løsninger for eksisterende bygg – og når de passer

Det finnes ikke ett riktig svar på ventilasjon ved oppussing. Valget styres av byggets alder, planløsning, takhøyde og ambisjonsnivå.

Balansert ventilasjon er som regel målet i en full rehabilitering. Løsningen gjenvinner varmen i avtrekksluften, og Enova har hatt støtteordninger for balansert ventilasjon i eksisterende bolig. Sjekk gjeldende satser.

Praktiske utfordringer i eldre bygg

Tegningen er sjelden problemet. Bygget er det. Disse forholdene avgjør hva som faktisk lar seg gjennomføre:

• Takhøyde. Nedforet himling koster 20–30 cm der kanalene krysser. I en leilighet med 2,4 m er det mye.
• Kanalføring og sjakter. Gamle bygårder har sjelden ledige sjakter. Ofte må man bruke bad, bod eller gammelt pipeløp.
• Brannkrav. Hver gjennomføring i en brannskillende konstruksjon må tettes og dokumenteres, og kanaler kan kreve brannspjeld.
• Lyd mellom leiligheter. Felles kanal overfører samtaler. Lyddempere og riktig kanalhastighet må inn i prosjekteringen.
• Plass til aggregat. Aggregatet trenger serviceadkomst, ikke bare et hull det passer i.
• Kondensavløp. Aggregatet produserer vann. Uten avløp med vannlås får du lekkasje i en bod uten sluk.

Vi modellerer anlegget i Revit og kjører kollisjonskontroll mot bygg og rør. Les mer om BIM-koordinering og hvordan vi jobber med ventilasjonsprosjektering.

Rekkefølgen: ventilasjon ved oppussing planlegges før himlingen lukkes

Ventilasjon ved oppussing er et geometriproblem før det er et teknisk problem. Kanalene trenger en fysisk vei fra aggregat til hvert rom, og den veien må reserveres tidlig. Når himling, påforing og våtrom er bygget, er valgene låst.

Derfor bør rekkefølgen være slik: først luftmengder per rom, deretter plassering av aggregat, så føringsveier og hulltaking, og først til slutt himling og overflater. Snur du på dette, ender det som regel med synlige kanalkasser, redusert takhøyde eller et anlegg som ikke leverer. Se slik jobber vi for gangen i et prosjekt.

Ventilasjon ved oppussing i borettslag og bygårder

I et borettslag er ventilasjon ved oppussing sjelden en privatsak. Kanaler, sjakter og fasade er fellesareal, og styret må involveres før noen borer. Samtidig lønner felles rehabilitering seg: ett samlet anlegg blir rimeligere per leilighet enn tjue individuelle.

Vår anbefaling er å utrede ventilasjonen samtidig med fasade og vinduer, ikke etterpå. Da kan tilluft legges i fasadetiltaket, og beboerne slipper to runder med støv. God ventilasjon ved oppussing er dessuten et argument overfor banken når rehabiliteringen skal finansieres.

Spørsmål og svar