Prosjektering av kanalnett: fra luftmengder til ferdig kanaltrasé

Et godt kanalnett merkes ikke. Det leverer riktig luftmengde til riktig rom, uten støy, uten unødvendig trykkfall og uten å stjele plass fra andre fag. Et dårlig kanalnett merkes derimot overalt, som susing i ventiler, kalde soner i bygget eller nedforede tak som plutselig blir tjue centimeter lavere enn planlagt. Prosjektering av kanalnett er derfor en av de fasene i et ventilasjonsprosjekt hvor grundig arbeid tidlig sparer store kostnader senere.

Fra luftmengder til trasé: slik starter prosjektering av kanalnett

Før en eneste kanal tegnes, må luftmengdene for hvert rom være klare. Deretter grupperes rommene i soner, og vi legger en overordnet trasé fra aggregat til hver sone, basert på tilgjengelige sjakter, himlingshøyder og byggets bæresystem. Prosjektering av kanalnett handler mye om å finne den ruten som gir lavest trykkfall og minst støy, samtidig som den er praktisk mulig å montere og vedlikeholde.

Vi jobber med dette direkte i Revit, hvor kanalsystemet kobles til luftmengdeberegningen. Endrer man en romfunksjon eller en luftmengde, oppdateres kravene til kanaldimensjon i modellen, og vi kan raskt se hvor traséen må justeres.

Dimensjonering og krav i prosjektering av kanalnett

Dimensjoneringen styres av lufthastighet, tillatt trykkfall og lydkrav til rommene kanalen passerer gjennom. For stillekrevende rom som møterom, soverom og kontorer, må hastigheten holdes lav nok til at strømningsstøy ikke blir hørbar, mens tekniske rom og korridorer tåler høyere hastighet og dermed mindre kanaldimensjon. Kravene til innemiljø og lyd er beskrevet i TEK17 kapittel 13, som også ligger til grunn for luftmengdene kanalnettet skal levere.

Et typisk feilgrep er å velge minste mulige kanaldimensjon for å spare plass i himlingen. Det gir høyere hastighet, mer støy og høyere trykkfall, som igjen krever en kraftigere og dyrere vifte i aggregatet. God prosjektering av kanalnett balanserer plassbehov mot driftskostnad over anleggets levetid, ikke bare byggekostnaden.

Koordinering med andre fag

Kanalnettet deler plass med bæresystem, elektro, rørføringer og sprinkleranlegg, ofte i de samme trange sjaktene og himlingene. Prosjektering av kanalnett uten tverrfaglig koordinering ender nesten alltid med kollisjoner som oppdages først på byggeplass, når de er dyrest å rette. Vi kjører derfor modellen gjennom Solibri sammen med de andre fagmodellene, og løser konfliktene digitalt før tegningene fryses. Les mer om hvordan dette henger sammen med tjenestene våre innen tverrfaglig kollisjonskontroll.

I eksisterende bygg legger sjakter og himlinger klare føringer for hvor det nye kanalnettet kan gå. Da er kjennskap til bæresystemet minst like viktig som selve luftmengdeberegningen for å finne en trasé som faktisk lar seg bygge.

Materialvalg og brannkrav

Valg av kanaltype, rundt eller rektangulært, isolert eller uisolert, styres av plassbehov, lydkrav og brannscenario. Der kanaler krysser branncellegrenser, må det etableres brannspjeld eller andre tiltak som sikrer at brannmotstanden i skillekonstruksjonen opprettholdes. Dette er detaljer som må avklares tidlig i prosjektering av kanalnett, siden de påvirker både plassbehov og fremdrift på byggeplass.

Verktøy vi bruker i prosjektering av kanalnett

Selve modelleringen gjør vi i Revit og Archicad, med kanalsystemer bygget opp som fullverdige familier slik at dimensjoner, isolasjon og brannklasse følger automatisk med i mengdeuttrekket. Modellen eksporteres til Solibri for tverrfaglig kollisjonskontroll, der vi kjører automatiske regelsett som fanger opp klassiske konflikter, som kanaler som krysser bærebjelker eller kolliderer med sprinklerrør. Denne arbeidsflyten gjør prosjektering av kanalnett langt mer forutsigbar enn tradisjonell tegning i 2D, hvor slike konflikter først dukker opp på byggeplass.

Fra tegning til byggbart anlegg

Det endelige leveransen fra prosjektering av kanalnett er et komplett tegningssett med plan, snitt og systemskjema, samt en mengdeliste som entreprenøren kan prise og bygge etter. Vi følger gjerne anlegget videre inn i byggefasen, se slik jobber vi for hvordan vi legger opp byggeplassoppfølgingen, slik at avvik fra tegning fanges opp før de blir problemer ved innregulering.

Innregulering: der prosjektering av kanalnett bevises i praksis

Uansett hvor grundig prosjektering av kanalnett har vært, er det først ved innregulering at man ser om beregningene stemmer med virkeligheten. Da måles faktisk luftmengde i hver ventil opp mot prosjektert verdi, og eventuelle avvik justeres med spjeld og reguleringsutstyr. Er kanalnettet riktig dimensjonert med jevn trykkfordeling, går innreguleringen raskt. Er det for trangt noen steder og for romslig andre steder, kan innregulering ta uforholdsmessig lang tid, og i verste fall kreve at deler av anlegget bygges om.

Vi dokumenterer alltid dimensjonerende verdier for hver ventil i mengdelisten, slik at innreguleringsfirmaet har et klart referansepunkt å måle opp mot. Ved bruksendring, for eksempel fra butikk til bar, kreves en helt ny gjennomgang av kanalnettet for å håndtere det økte luftbehovet en bar har sammenlignet med et butikklokale.