Beregning av luftmengder: slik dimensjonerer vi ventilasjonsanlegget

God beregning av luftmengder er ikke en formalitet man haker av før tegningsarbeidet starter. Det er selve grunnlaget alt annet bygger på: aggregatstørrelse, kanaldimensjoner, sjaktplass, lydkrav og til slutt kostnaden på anlegget. Gjør man denne jobben overfladisk, arver man feilene gjennom hele prosjektet, og de er dyre å rette når kanalene først henger. Under går vi gjennom hvordan vi jobber med beregning av luftmengder i praksis, hvilke krav som gjelder, og hvorfor et solid tallgrunnlag sparer både tid og penger senere i prosessen.

Hvorfor beregning av luftmengder kommer først

Alt fysisk i et ventilasjonsanlegg, fra aggregatets kapasitet til diameteren på hovedkanalen, er en konsekvens av luftmengdene som er beregnet. Starter man med å velge et aggregat før tallene er klare, ender man ofte med et anlegg som enten er overdimensjonert og støyende, eller underdimensjonert og ute av stand til å levere kravene i forskriften. Beregning av luftmengder gjøres derfor alltid som første aktivitet i vårt prosjekteringsløp, før systemvalg og tegning.

Prosessen starter med en gjennomgang av romprogrammet. Hvert rom får en luftmengde basert på funksjon, areal og forventet belastning. Soverom, oppholdsrom, kontorlandskap, møterom og våtrom har ulike krav, og et bygg med mange små rom krever grundigere gjennomgang enn et åpent kontorlandskap på samme areal.

Regelverket bak beregning av luftmengder

TEK17 kapittel 13 setter minstekravene. For boliger gjelder paragraf 13-2, med minst 1,2 m³/h per m² gulvareal i brukstid, og 26 m³/h friskluft per planlagt sengeplass. For yrkesbygg gjelder paragraf 13-3, hvor kravet normalt er 26 m³/h per person ved lett aktivitet, i tillegg til 2,5 m³/h per m² for å dekke materialavgassing. Beregning av luftmengder skal alltid dokumentere hvilket krav som er lagt til grunn for hvert rom, ikke bare en samlet sum for bygget.

I tillegg til minstekravene i forskriften kommer ofte funksjonskrav fra virksomheten selv. Et treningssenter, en restaurantkjøkken eller et laboratorium har behov langt over minstekravet, og da er det den faktiske aktiviteten, ikke paragrafen, som styrer dimensjoneringen.

Fra romvis behov til dimensjonerende luftmengde

Når hvert rom har fått sin luftmengde, summeres dette opp mot kanalsystemet. Her tar vi hensyn til samtidighet, det vil si at ikke alle rom nødvendigvis har maksimalt behov samtidig, og til fremtidig fleksibilitet dersom bygget skal endre bruk. Ved oppgradering av et anlegg som er i drift er det nettopp den romvise beregningen som avgjør om tiltaket gir ønsket effekt uten å måtte bytte hovedkanalnettet.

Samtidighetsfaktoren og marginene man legger inn, er også der erfaring teller mest. For lave marginer gir et anlegg som ikke takler fremtidige endringer. For høye marginer gir unødvendig store kanaler, høyere byggekostnad og mer plassbehov i tekniske sjakter.

Verktøy og dokumentasjon

Vi setter opp beregningen i Revit, med data koblet direkte til systemskjema og tegning, slik at en endring i romprogrammet automatisk oppdaterer luftmengdene nedstrøms. Dette reduserer risikoen for at tegning og beregning glir fra hverandre underveis i prosjektet. Alt dokumenteres i et eget beregningsnotat som følger prosjektet fra forprosjekt til FDV, og som ligger til grunn for uavhengig kontroll der det kreves.

Vil du se hvordan beregning av luftmengder inngår i resten av leveransen vår, kan du lese mer under tjenestene våre, eller se hvordan vi legger opp de ulike prosjektfasene under slik jobber vi.

Vanlige feil ved beregning av luftmengder

De vanligste feilene vi retter opp i andres beregninger, er glemte tilluftsventiler i sekundære rom, feil bruksfaktor for møterom og kantiner, og manglende marginer for fremtidig ombygging. En annen klassisk felle er å bruke samme luftmengde per kvadratmeter for hele bygget, uavhengig av faktisk bruk i det enkelte rom. Det gir et anlegg som er feil dimensjonert nesten over alt, selv om totalsummen for bygget kan se riktig ut på papiret.

Når bør beregningen oppdateres?

En beregning av luftmengder er ikke evigvarende. Endres bruken av et rom, for eksempel fra lager til kontorlandskap, endres også kravet til luftmengde. Det samme gjelder ved seksjonering av et bygg, ved innredning av et loft eller en kjeller til opphold, eller når en virksomhet øker antall ansatte i et areal som opprinnelig var beregnet for færre personer. Ved bruksendring, for eksempel når et butikklokale bygges om til servering, kreves nesten alltid en ny gjennomgang av luftmengdene, siden persontetthet og aktivitetsnivå endrer seg vesentlig fra én bransje til en annen.

Vi anbefaler derfor at beregning av luftmengder tas frem på nytt hver gang et bygg skal seksjoneres om, hver gang en leietaker bytter bransje, og som en fast del av tilstandsvurderingen når et eldre anlegg vurderes rehabilitert. Det er en forholdsvis rimelig kontroll sammenlignet med kostnaden ved å oppdage etterpå at anlegget ikke leverer nok luft til den nye bruken.